-
1 ბალიში
pute -
2 pillow
'piləu 1. noun(a kind of cushion for the head, especially on a bed.) (hode)pute2. verb(to rest (one's head): He pillowed his head on her breast.) støtte; hvile på en puteputeIsubst. \/ˈpɪləʊ\/(hode)puteIIverb \/ˈpɪləʊ\/1) hvile (hodet) som på en pute2) (poetisk, litterært) tjenestegjøre som pute for -
3 cushion
'kuʃən 1. noun1) (a bag of cloth etc filled with soft material, eg feathers etc, used for support or to make a seat more comfortable: I'll sit on a cushion on the floor.) (sitte)pute2) (any similar support: A hovercraft travels on a cushion of air.) pute2. verb(to lessen the force of a blow etc: The soft sand cushioned his fall.) ta av for, dempeputeIsubst. \/ˈkʊʃ(ə)n\/1) pute, hynne2) ( under matte e.l.) underlag3) kniplepute4) nålepute5) ( mekanikk) støtpute, dempekloss6) ( mekanikk) damppute, luftpute7) valk8) ( biljard) forklaring: kanten på biljardbordet som kulen støter mot9) ( på skinke e.l.) kjøttfull del10) fingertupp, (tommel)ballecushion (sole) myk innleggssåleIIverb \/ˈkʊʃ(ə)n\/1) forsyne\/støtte\/dekke med puter, anbringe på puter2) polstre, stoppe3) ta av for, beskytte4) ( i stillhet) fortie, undertrykke, dysse ned5) dempe, mildne6) ( biljard) doble -
4 pad
I 1. pæd noun1) (a soft, cushion-like object made of or filled with a soft material, used to prevent damage by knocking, rubbing etc: She knelt on a pad to clean the floor.) pute, underlag2) (sheets of paper fixed together: a writing-pad.) skrive-/tegneblokk3) (a platform from which rockets are sent off: a launching-pad.) utskytingsplattform2. verb(to put a pad in or on (for protection, to make big enough etc): The shoes were too big so she padded them with cottonwool.) fôre, stoppe ut, polstre- padding- pad out II pæd past tense, past participle - padded; verb(to walk softly: The dog padded along the road.) rusle, tusle, traskepolstre--------puteIsubst. \/pæd\/1) ( om underlag) pute, salpute, støtpute2) stopping, vattering3) ( spesielt på fete kropper) valk4) notisblokk, skriveblokk, tegneblokk5) ( sport) benskinne6) (skrive)underlag, teppe7) bind8) ( om rakett) utskytningsrampe9) ( zoologi) tredepute, pute, fot (hos visse dyr)10) ( kortform for ink pad) stempelpute, svertepute11) ( til polering) polerball, polerhette12) ( telekommunikasjon) dempeledd13) (slang, amer.) hybel, kåkelectric heating pad varmeputeshoulder pad skulderputewriting pad skriveunderlagIIsubst. \/pæd\/1) ( slang eller dialekt) sti, vei2) subbing, tassing, rusling, trasking, traving (om hest)3) ( gammeldags) lett passgjengerIIIverb \/pæd\/1) fôre ut, stoppe ut2) polstre3) vatterepad out fylle ut (med overflødig stoff)IVverb \/pæd\/1) rusle, tusle, gå langsomt, subbe, tasse2) traske, trave -
5 bolster
'boulstə 1. noun(a long, often round pillow.) lang og rund (pynte)pute2. verb((often with up) to prop up: We're getting a loan to bolster (up) the economy.) støtte/stive oppputeIsubst. \/ˈbəʊlstə\/1) lang pute, pølle2) madrass3) ( teknikk) støtte, feste, forskalingsbordIIverb \/ˈbəʊlstə\/ eller bolster up1) støtte, understøtte, øke, hjelpe, styrke2) komplettere, supplere3) stappe4) støtte opp (med dyner e.l.) -
6 air cushion
-
7 cushiony
adj. \/ˈkʊʃ(ə)nɪ\/puteaktig, myk (som en pute) -
8 dolly
'doliplural - dollies; noun(a child's word for a doll.) dokkedukkeIsubst. \/ˈdɒlɪ\/1) ( barnespråk) dukke2) (slang, gammeldags) jente3) ( film eller TV) kameravogn4) ( teknikk) mothold (ved klinking), støter5) ( bygg) pute (mellom rambukklodd og pæl)6) (historisk, til vaskestamp) rørepinne, vaskepinne7) ( jernbane) lite og smalsporet lokomotivIIsubst. \/ˈdɒlɪ\/gave (som består av frukt, blomster, e.l.)IIIverb \/ˈdɒlɪ\/( om kameravogn) kjøre, flyttedolly in kjøre inn (med en kameravogn)dolly out kjøre ut (med en kameravogn)IVadj. \/ˈdɒlɪ\/1) dukkeaktig2) barnslig, enfoldig3) ( om ball i ballspill) enkel, lett -
9 dumpty
subst. \/ˈdʌm(p)tɪ\/pute, puff (å sitte på) -
10 fluff
1. noun(small pieces of soft, wool-like material from blankets etc: My coat is covered with fluff.) dun, fnugg, lo2. verb1) ((often with out or up) to make full and soft like fluff: The bird fluffed out its feathers; Fluff up the pillows and make the invalid more comfortable.) riste så det blir lett og dunet2) (to make a mistake in doing (something): The actress fluffed her lines; The golfer fluffed his stroke.) gjøre en tabbe; snuble i en replikk•- fluffybagatell--------loIsubst. \/flʌf\/1) lo, rusk2) (om pels, fjær) dun3) ( om hår) dun, fjon4) ( hverdagslig) forsnakkelse, feil, flause5) ( hverdagslig) fis, prompIIverb \/flʌf\/1) gjøre luftig2) ( hverdagslig) gjøre feil, ødelegge, dumme seg ut3) ( hverdagslig) gjøre feil, snuble (i replikk e.l.)4) ( hverdagslig) fise, prompefluffed dunete, loetefluff one's lines se ➢ line, 1 -
11 pillowy
adj. \/ˈpɪləʊɪ\/1) myk2) puteformet, som en pute -
12 soft
soft1) (not hard or firm; easily changing shape when pressed: a soft cushion.) myk, bløt2) (pleasantly smooth to the touch: The dog has a soft, silky coat.) myk, bløt3) (not loud: a soft voice.) dempet, lav, svak4) ((of colour) not bright or harsh: a soft pink.) svak, myk, dempet5) (not strict (enough): You are too soft with him.) mild6) ((of a drink) not alcoholic: At the party they were serving soft drinks as well as wine and spirits.) alkoholfri; brus7) (childishly weak, timid or silly: Don't be so soft - the dog won't hurt you.) feig•- softly- softness
- soften
- soft-boiled
- soft-hearted
- soft-spoken
- software
- softwood
- have a soft spot formild--------mykIsubst. \/sɒft\/1) noe som er mykt, noe(n) som er ettergivende2) myk del, bløt del3) mykhet, bløthet, ettergivenhetIIadj. \/sɒft\/1) myk, bløt2) dempet, svak, myk3) mild, behagelig, lun, blid4) (om språklyd, ikke vitenskapelig term) bløt, stemt5) ( hverdagslig) lett, makelig, behagelig6) ( overført) svak, veik, slapp, pyset, bløt(hjertet), ettergivendehan begynner å bli bløthjertet \/ har har mistet grepetas soft as velvet myk\/bløt som fløyel, fløyelsmyka soft touch (hverdagslig, om person) dumsnill, lettlurt, lett å håndterebe soft on\/about someone være småforelsket i noen, sverme for noen være ettergivende overfor noenhave a soft spot for være glad i, være svak forsoft focus ( fotografi) softfokusbilde, myk\/lett\/sløret (skarphets)innstillingsoft in the head ( hverdagslig) bløt på pæra, sprø, galsoft radiation ( fysikk) bløtstrålet, ikke gjennomtrengende strålingsoft voice dempet stemmesoft weather godvær, mildværsoft winter mild vintersoft words milde ordIIIadv. \/sɒft\/1) mykt, dempet, mildt, stille2) sakteIVinterj. \/sɒft\/ ( gammeldags)1) stille, tyst, hysj2) sakte -
13 squab
Isubst. \/skwɒb\/1) fugleunge (spesielt dueunge som ikke er flygeferdig)2) liten og lubben person, tykksak3) (stoppet) pute4) sofa, ottomanIIadj. \/skwɒb\/1) ( om person) liten og tykk2) ( om fugl) ikke flygeferdig, nyklekket, fjærløsIIIadv. \/skwɒb\/( gammeldags eller dialekt) pladask -
14 stuff
I noun1) (material or substance: What is that black oily stuff on the beach?; The doctor gave me some good stuff for removing warts; Show them what stuff you're made of! (= how brave, strong etc you are).) materiale, stoff; medisin, middel2) ((unimportant) matter, things, objects etc: We'll have to get rid of all this stuff when we move house.) ting3) (an old word for cloth.) tøy, stoff•- that's the stuff! II verb1) (to pack or fill tightly, often hurriedly or untidily: His drawer was stuffed with papers; She stuffed the fridge with food; The children have been stuffing themselves with ice-cream.) stoppe, proppe, stappe2) (to fill (eg a turkey, chicken etc) with stuffing before cooking.) farsere, fylle med stuffing3) (to fill the skin of (a dead animal or bird) to preserve the appearance it had when alive: They stuffed the golden eagle.) stoppe ut•- stuffing- stuff upemne--------juks--------materiale--------saker--------stoff--------tøyIsubst. \/stʌf\/1) materiale(r), emne, stoff2) materie3) ( overført) stoff, materiale, ting4) ( overført) innhold, natur, vesen, kjerne5) ( overført) to, virke, stoff6) materiale7) produkt(er), saker, ting8) (britisk, hverdagslig) (ull)stoff9) ( hverdagslig) saker (og ting), eiendeler, ting, greier10) ( hverdagslig) maner, vesen, opptreden11) ( hverdagslig) greie, tingest, dings12) ( hverdagslig) jenteand stuff ( hverdagslig) og sånt, og lignendedo one's stuff vise hva en duger tilget one's stuff together ( hverdagslig) skjerpe segknow one's stuff kunne sine sakerlight stuff lett stoffold stuff gammelt nyttone's stuff sakene sine, sine tinghun kan sakene sine, hun kan sine tingpoor stuff elendige sakerright stuff ekte sakerstuff and nonsense! tullprat!, sludder!, vrøvl!that's the stuff sånn skal det være!, det er fine greier!, sånn ja!the same old stuff det samme gamleIIverb \/stʌf\/1) stoppe, fylle2) ( også overført) proppe, stappe, fylle, fôre3) stappe, pakke, presse ned, dytte, putte4) stoppe ut5) ( matlaging) fylle, farsere, spekke6) proppe i seg mat, forspise seg7) ( vulgært) knulle8) (britisk, hverdagslig) gi blanke i, gi faen i, gi på båten9) (britisk, hverdagslig) slå ned i støvlene, vinne stort overget stuffed! (britisk, hverdagslig) dra til helvete!, kom deg vekk!, ryk og reis!stuff (up) stoppe til, tette igjenstuff away legge unna, legge bortstuff it! la det være!, hold opp med det der!, kutt ut!stuff oneself with something proppe seg med noe, stappe i seg noestuff out fylle utstuff someone with silly ideas sette griller i hodet på noen, proppe noen full med tåpelige ideerstuff with fylle\/proppe medtell someone to (go and) stuff themselves ( slang) be noen dra til helvete, be noen ryke og reise -
15 torus
См. также в других словарях:
pute — [ pyt ] n. f. et adj. • déb. XIIIe; fém. subst. de l a. fr. put « mauvais, vil », 1080; lat. putidus « puant » ♦ Péj. et vulg. ⇒ putain. 1 ♦ Prostituée. 2 ♦ Femme facile, de mœurs dissolues. Fils de pute ! (cf. La purée de ta mère). 3 ♦ Adj. Qui… … Encyclopédie Universelle
pute — putè interj. Alk put (vištas šaukiant): Putè putè putè, mano vištelės! Šn … Dictionary of the Lithuanian Language
Pute-Cotte — Rare, le nom s est écrit autrefois Putecotte. Il entre en composition dans le nom de famille Pute Cotte de Renéville, sans doute originaire de l Orne. Sens probable : la mauvaise côte (ancien français put = mauvais) … Noms de famille
Püte — Püte, die an den Salzkörben von dem herausfließenden Wasser sich bildenden Zacken … Pierer's Universal-Lexikon
pute — pute … Dictionnaire des rimes
Pute — Pute(Put)f(n) 1.Mädchen,Frau(abf).PuteistdieTruthenne;mit»put,put«locktmanauchEntenundHühner.WiedieHühnergeltenauchdiePutenalsdumm.DasNeutrumbeziehtsichmeistaufeinlästiges,frechesKind.1700ff. 2.albernePute=albernesMädchen.1900ff.… … Wörterbuch der deutschen Umgangssprache
Pute — Sf (Puter m.) std. (16. Jh.) Entlehnung. Entlehnt aus dem Niederländischen, wo die Wörter als Lautmalereien zum Ruf dieser Vögel entstanden sind. ✎ Littmann (1924), 122. ndl … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
putė — pùtė dkt … Bendrinės lietuvių kalbos žodyno antraštynas
Pute — Pute: Die aus dem Niederd. stammende Bezeichnung für »Truthenne« ist eine Bildung zu dem Ruf »put‹, put›!«, mit dem man den Vogel anlockt, vgl. den Lockruf »trut!«, der als erster Bestandteil in ↑ Truthahn steckt. – Dazu: Puter »Truthahn« (16. Jh … Das Herkunftswörterbuch
Pute — Pute … Deutsch Wörterbuch
pute — im·pute; pute; re·pute·less; com·pute; dis·pute; re·pute; … English syllables
